« Back

Stor Familie Test

11.12.2017

Vi er en familie med en stor lidenskap for brettsport og utendørsaktiviteter, ikke medregnet bestefar, bestemor og onkler, det var oss fem som valgte å reise i en bobil for å finne ut om barna kunne like å være på farten.

Barna våre er tre, fem og seks år gamle, og en baby er på vei. Dette og med en hund i tillegg, trodde vi at det kunne bli ganske vanskelig å oppleve hav og fjell og #explorenewplaces. Vi valgte å reise utenom sesongen og kjøre så langt vi kunne komme i løpet av en måned.

Vi reiser mye med barna, og har nylig vært i England, Sør-Afrika og Portugal med dem. På forhånd hadde vi ingen anelse om hvordan dette eventyret ville arte seg. Men, nok en gang, ble vi gjennom alle de inspirerende reisebloggene og Instagram-kontoene oppildnet til å komme oss ut av komfortsonen. I utgangspunktet trodde vi at vi kunne gjennomføre hele turen i en liten van, siden barna fremdeles er små. Når vi fant ut at Kathi ventet nok en baby måtte vi gjennomgå sovemulighetene og behovene bilen måtte dekke for å gjøre at alle følte seg vel med hensyn til reisen. Vi tok en titt på modellene fra Sun Living for å finne bobilen som vi tenkte kunne dekke våre behov: A70DK.

Tre sesonger på en måned!

Da vi hentet bilen følte barna seg umiddelbart hjemme. De tok med seg noen av lekene og bøkene sine og gjorde den om til sin egen. For oss var det en ny erfaring å pakke litt flere ting enn for andre reiser, men vi hadde ingen idé om hvor turen ville bringe oss, eller hvordan været ville bli. Vi hadde en grov plan i hodet om å kjøre fra Østerrike over Sveits til Frankrike for å surfe, og muligens også helt til Portugal. Men vi tenkte også på å stå på snøbrett et eller annet sted i Alpene, da årstiden muligens ville endre seg under turen.

Til vår store overraskelse klarte vi å få plass til mange ting i bobilens garasje: 2 surfebrett, 4 skateboards, alle veskene vi trengte for å kunne arbeide langs veien (datamaskiner, fotoapparater, etc.), klær til regnværsdager, ekstra støvler og masser av økologisk mat som vi kjøpte hjemme – for alle tilfellers skyld. Og alle våre normale klær fikk plass i overskapene i bilen. Hvert barn hadde en egen kurv til klærne sine, samme som oss, og det var noen for leker og bøker. Og vi fant et perfekt sted for hunden ved å fjerne det lille dinettbordet og sette hennes reiseboks mellom setene. Det var et trygt sted for henne og lett tilgjengelig!

Og så dro vi av gårde! I hvert fall nesten. Bobilnoviser bør sjekke noen ting to ganger, så vi la ikke i vei uten å få nye gassflasker, fylle opp med vann, toalettet etc., og selvsagt brukte vi litt tid på å bli vant til det. Vi var litt opptatt av om det var mulig å etterfylle alt i andre land, spesielt siden vi ikke planla å benytte campingplasser. De fleste av disse ville være stengt utenom sesongen, men også det uventede som vi ikke var forberedt på under turen.

Men, når vi først var underveis fant vi ut av det meste ganske raskt. Bruk av mobiltelefonen innen Europa ble mye enklere takket være lave roaming-kostnader og takket være google maps, google og noen andre apper som park4night eller magicseaweed (for surfing) det meste fungerte bra!

Turen

Vårt første stopp var Bern for å besøke venner. Å kjøre en 7 meters bil inn i et bysentrum du aldri tidligere hadde besøkt hørtes litt vanskelig ut, men det ordnet seg til slutt. Spesielt det bakre vinduet på A70DK og det åpne arealet i bilen hjalp mye for å få en følelse av bilens størrelse. Så vi tilbrakte en natt der, før vi vendte nesen mot den franske grensen. Vi valgte ikke bare å bli ledet av anvisningene på Google maps, men stoppet når vi fant noe som vi syntes virket interessant. Så rett utenfor Bern stoppet vi ved et galleri for å besøke en venn som var i ferd med å klargjøre for en kommende utstilling.

Etter å ha tilbrakt to netter til i Frankrike på vei til sjøen, kom vi til Capbreton der vi fant en perfekt plass. En oppstillingsplass med strøm helt nede på stranden, 28°C midt i Oktober og virkelig stille. Vi valgte dette stedet da vi hadde venner med barn vi kunne besøke der, Benjamin er en talentfull kunstner og hans kone jobber som designer for et surf-merke. Vi tilbrakte noen dager med dem for å surfe og stå på skateboard og da det ble litt mer folksomt når helgen nærmet seg, bestemte vi oss for å fortsette turen mot Portugal.

Tiden fløy, vi var snart halvveis. Så vi var litt bekymret for hjemturen når vi kjørte de ekstra milene. Men, barna var fornøyd med det, de tegnet mesteparten av tiden i bilen. Og selv om vi hadde kjøpt 2 små skjermer for å se på DVD, hadde de så langt bare blitt brukt 3 ganger. Kostnadene økte da bomavgiftene i Frankrike for den store bobilen var ganske høye, Spania og Portugal var billigere.

Vi vurderte å kjøre langs kysten av Baskerland hele veien til Galicia, men droppet denne ideen da det begynte å regne rett etter grensen. Så vi endte opp på stranden i Ericeira etter en lang kjøretur. Å våkne opp til lyden av havet var den største opplevelsen etter en slitsom reise. Eller, den og været. Det føltes som sommer med 26°C og i Atlanterhavet var det rundt 19°C – noe vi ikke hadde ventet da det var kaldere når vi surfet i Juni. Bølgene var perfekte for barna og vi kunne ha besøkt mange flotte strender hadde det ikke vært for hjemturen. Så etter 5 dager bestemte vi oss for å forflytte oss igjen.

Madrid var på veien, så vi gjorde et stopp til. Også for å besøke venner med familie, og det var perfekt timing da de kunne vise oss rundt og besøke Zoo og tilbringe tid sammen. Det var helg og fram til da hadde vi bare hatt 1 dag med lett regn. Men, været skiftet raskt etterpå og vi skjønte vi måtte dra tilbake.

I omtrent to dager måtte Lilo kjempe mot kraftig vind på veien. Veien gjennom ørkenlandskapet rundt Madrid mot den franske grensen var nydelig, men 5°C og vindkast på 80km/h fikk det til å føles som det var oppoverbakke hele tiden. Når vi krysset grensen var det kveld og vi bestemte oss for å finne en plass for natten. Vi endte opp nede på stranden i Leucate på en tom stellplass. Vi sov ikke så mye den natten da vinden fikk hele bilen til å riste og det hørtes ganske røft ut. Men vi våknet opp neste morgen til en tom strand, og laget frokost foran et fyr på en klippe i Leucate.

Noe som absolutt ble et av høydepunktene på hele turen!

I Sveits kunne vi se de første snødekte fjelltoppene, og skogen hadde endret farge. Vi hadde nok en flott overnatting her, rett ved en sjø, med en nydelig liten landevei som gikk over en bro. I det vi kjørte gjennom den oransje/røde/gule skogen begynte vi å tenke på å kjøre snøbrett snart. Og tilbake i Salzburg ble vi møtt av 10cm snø …

Home sweet home.

Vi hadde en avslutningshelg før vi leverte tilbake bilen, og naturligvis benyttet vi oss av forholdene! Så vi kjørte opp til Obertauern, en av våre favorittsteder i Salzburg området for en runde. Heisene var fortsatt stengt, men vi hadde det moro med å komme opp for å få en runde. Dagen etter åpnet Planai (Schladming), så vi tok med barna for å stå på snøbrett der. Vi hadde aldri vært der med barna før, så vi avsluttet hele turen med å utforske nye steder i nærheten av hjemplassen. Og det var fint å se hvor mye det er å oppdage og se når du bare tar deg tid til det.

Å være tilbake føltes bra, men samtidig litt trist på en måte. Vi kunne gjerne ha tilbragt mer tid på farten om det hadde vært mulig. Men det er hevet over tvil, at dette definitivt ikke vil bli vårt siste eventyr, og vi har allerede planer om å se flere land. Det er så mye å besøke og vi kan tenke oss å tilbringe masse tid på farten. Så vi får se, når babyen er kommet vil vi antagelig legge planer om hvor vi skal dra neste gang.

Hele turen fikk oss til å bli klar over hvor lite som skal til for å bli lykkelige, og barna viste oss at det ikke er så mye som er nødvendig for å venne seg til bobillivet!

Du kan følge Snøbrett-familien på deres sosiale medier:

 

Instagram: https://www.instagram.com/thesnowboardingfamily/

Faceboook: https://www.facebook.com/snowboardingfamily/

Nettside:  http://thesnowboardingfamily.com